En gledens dag

Soendag som var dro vi fra Fjellhaug til Alaba for aa vaere med paa to moeter. For aa komme oss dit kjoerte vi paa ekstremt humpete veier, eller man kan knapt kalle dem veier, over ei steinroeys og en vanndamm (stor) og ellers paa smaa stier. Men DETTE er Afrika! Foerste stedet vi var var et out-reach sted, som ligger under en stoerre congregation (som var den neste menigheten vi besoekte). Paa out-reachen ble vi moett av mange syngende og dansende barn, som lovpriste Gud! Og de var ganske hoeylytte ogsaa under moetet. Det var litt sterkt aa se saa mange mennesker som brenner saa mye for Gud! Og da vi overleverte gavene vi hadde med oss begynte de med en gang aa lovprise og takke Gud for dem ogsaa! STORT!

Og det som var sterkest (som vi ikke fikk vite foer noen dager etter) var at to av dem som hadde staatt aa sett gjennom vinduet var tidligere muslimer – men paa soendag tok de imot Jesus som sin frelser! Dette arbeidet som Mekane Yesus kirken gjoer er utrolig viktig! Takk Gud for det arbeidet, og for de to som tok imot Ham den dagen!

Boenneemner:
*de to nyfrelste
* misjonaerkonferansen som skal vaere til uka
* for oss som skal ligge i telt hele uka

All aere til Gud!

Prinsesse Solveig

Heis oghopp folkns! Naa er vi nettopp kommet tilbake fra bibelskolebesoek i Bansa. Det ligger noen timer unna, saa vi dro opp igaar og sov i Bansa til idag. Paa et hotell med smaa rom, og vask, dusj og do UTEN vann! (ja, vi foeler oss litt skitne)

Men besoeket paa Bansa var veldig koselig, dt var spennende og moete mennesker fra et annet land som gaar paa det samme som oss (selv om de virket hakket mer serioese enn oss). Og det var ogsaa en tydelig aldersforskjell, de aller fleste laa vel rundt 30aar tror jeg. Men det var likevel utrolig spennende aa snakke med dem!
Det viste seg at vi har mange av de samme fagene. I tillegg fikk vi snakka om hvordan kristendommen var i de forskjellige landene, Norge er utrolig lite kristent enn Etiopia fikk vi et inntrykk av.

I tillegg til aa treffe bibelskoleelever moette vi jo ogsaa endel andre fra landsbyen, og de synes nok det var utrolig spennende med hvite folk, for det var noen som snek seg bort og tok paa haaret og huden vaar, det var greit i begynnelsen, men naar de begynner aa “kaste seg” inn i bilen for aa ta paa oss ble det litt mye. Langs veien opp og ned ble vi ogsaa sett mye paa, veldig mange vinka, og vi vinka gjerne tilbake. Av og til foeler vi oss nesten kongelige. Man trenger ikke vaere kjendis for aa faa oppmerksomhet i Etiopia.

Imorgen skal vi ordne til misjonaerkonferansen som skal vaere neste uke, det blir nok bra, men vaer gjerne med aa be for opplegget vaart!

Gud velsigne dere!

En liten oppdatering fra det fjerne soer!

Naa har vi snart vaert i Etiopia i snart en uke! Og vi storkoser oss! Vi begynte oppholdet med noen dager i Addis Abeba. Her fikk vi mange nye inntrykk, det var utrolig mange fattige i gatene, og vi som hvite fikk ekstremt mye oppmerksomhet. Nesten litt for mye til tider. Det er et tydelig skille mellom hvite og moerke her.

Vi har skrevet et reisebrev som dere kan lese paa fjellhaug.no, paa bibelskolen sine sider under tjenesteklassen. Har ikke tid til aa skrive saa mye naa, for ejg er paa nettkafe. Men en liten oppdatering kan dere faa.

Naa er vi i Awassa, vi bor pa ferieplassen her. Nydelig sted. Igaar og idag har vi vaert paa menighetsbesoeek. Noen av oss elever hadde en liten andakt der. Jeg hadde idag, og det virket som om det naadde inn. Snakket om hvordan vi som kristne kan faa vaere med aa baere andre til Jesus, slit som vennene i Luk 5 bar sin lamme venn gjennom taket til Jesus. Etter moetet var vi litt med dem fra menigheten, spilte litt fotball og volleyball. Og vi lekte med barna. De elsket aa bli tatt bilde av! Utrolig nydelige folk! Gud velsigne dem.

Det jeg synes er saa fint med de kristne i Etiopia er at vi kan merke et forhold selv om vi ikke forstaar hverandre!

Naa skale jeg ta en kul taxi tilbake til ferieplassen og bade! Gud vaere med dere alle

(legger ut bilder naar jeg kommer hjem)

Snart skal jeg smake verdens beste kaffe…

Der hvor den store røde prikken er skal vi ha base de aller fleste ukene - og reise på turer ut derfra - den lille røde prikken er hovedstaden, hvor vi skal være noen dager i begynnelsen og slutten

Nå er det bare elleve timer igjen til min reise til Etiopia starter! Ååå, som jeg gleder meg! Men jeg aner egentlig ikke hva jeg gleder meg til, for jeg vet egentlig ikke så mye om hva som kommer til å møte meg. Utenom det jeg har hørt fra andre, sett på tv eller har fantasert om. Da jeg dro til Peru var det helt annerledes, for da visste jeg mye mer hva jeg kom til, jeg hadde tross alt vokst opp med Sør-Amerika! Men nå blir det utrolig mye nytt. Spennende!

Kofferten er snart ferdig pakket, med gaver, klær, medisiner, og alt annet man trenger for et femukers opphold i Etiopia! Nå må jeg rydde rommet og ordne de aller siste tingene. Så blir det litt søvn før vi drar fra Fjellhaug hall fire i natt…off så tidlig. Og klokken åtte (norsk tid) imorgen kveld – ti (lokaltid) – er vi i Addias Abeba, hovedstaden i Etiopia. For en glede!

Underveis på turen vil jeg prøve å blogge litt, men det er ikke alle steder vi har tilgang på internett. Og bilder får nok komme når jeg er tilbake i Norge. Følg med, følg med. Jeg tror det blir en utrolig spennende reise!

Ha oss gjerne med i bønnene deres!

Jeg – en ruin?

Er det mange som sier at Colosseum er stygt? Det er en ruin, sant det, men er det virkelig stygt? Det synes ikke jeg.

Hadde en foreleser idag som snakket om akkurat dette. Noen ganger kan vi føle at livene våre faller i grus, vi synder og er helt forferdelige mot Gud. Vi føler oss som ruiner. Men Gud synes vi er noen FLOTTE ruiner. Nydelige. Skapt i Hans bilde! Selv om vi ikke lever perfekt!

Av og til skulle man tro at man var fra en annen planet!

Føle seg som profet i eget land, føle at man ikke passer helt inn! Kjenner du følelsen…

Finnes det kristne nedturer?

“Kom og lev et liv i glede”
“La Jesus være konge i livet ditt, og du vil aldri mer føle deg ensom”

Utsagn som stadig skaper et feil inntrykk av kristne, flere har gått på en bommert og trodd at når de ble kristne ville alt ordne seg. Men sorry mac – slik er det ikke! Som kristen er du like mye i faresonen for å få nedturer, du kan føle deg like ensom som alle andre, du kan føle deg utstøtt, ja livet kan til tider virke som det verste.

MEN det som er forskjellen på en kristen i nedtur og en ikke-kristen i nedtur, er at vi som kristne har Jesus MED oss i nedturen. Han er med, trøster, holder deg i handa, bærer deg i armene sine og vil hjelpe deg opp. Han forlater oss ikke når livet er som verst, Han er der for oss! Da tenker jeg at selv om det å være kristen til tider kan virke kjibt, så er jeg ekstremt heldig som har en som er MED hele tiden! Nårsomhelst!

Og jeg vender stadig tilbake til de siste ord Jeus sa til sine disipler før han ble tatt opp til Himmelen. Det siste man sier før man forlater noen pleier å være ganske viktig!

“Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” Matt. 28, 20b

Jesus - Han som forstår og blir hos deg

Har du sett romskipene?

De som lager Donald bladene har nok tolket 2010 litt feil. Eller er det bare jeg som ikke ser romskipene der ute? Jaja, det er lov å feile!

Selv om de har tatt feil har jeg det fint! Jeg har hatt en flott jul. Fine gaver. God mat. Nydelige mennesker. Nye opplevelser/oppdagelser. Store gleder. Små gleder!

Godt nyttår mine venner! Må Gud velsigne året deres!

Jeg har lært meg å hekle votter - Godt nyttår!

De man glemmer…?

De som IKKE har en fin jul!

Glemmer vi dem? Eller prøver vi bare glatte litt over det? Det er i vårt land det skjer!

Julens budskap

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.  Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.  Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.  Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»  Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

     «Ære være Gud i det høyeste,
        og fred på jorden
        blant mennesker som Gud har glede i!»

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

God Jul alle sammen!