Over en kald kopp kaffe

Fant et innlegg fra min gamle blogg om en oppgave vi skrev i geografi i 1.klasse. Husk på at det ble skrevet for 2år siden, så “mye” har skjedd siden da.

Idag i geogrefien fikk vi i oppgave å lese noen avisartikler angående miljøforandringene som skjer rundt omkrong i verden, og følgene av vårt utslipp av CO2. Vi skulle deretter skrive et sammendrag av det vi hadde lest, men mi gruppe fant ikke dette noe spesielt interessant, så vi valgte derfor å skrive det i en litt annen vri, nemlig som et kåseri. Gruppa besto av Kristine S., Sunniva, Inger og meg. (Ingen av oss hadde noe særlig erfaring fra å skrive kåseri, men vi ville likevel prøve, tenkte vi kom til å utfylle hverandre) Under kommer kåseriet vårt. ENJOY!

Over en kald kopp kaffe

Jeg hørte på radioenyhetene igår, og fikk med meg at FNs klimapanel (IPCC) kommer med en ny klimarapport. Hva som står i denne 1600 siders lange forskningsrapporten er ytterst hemmelig, og ingen får uttale seg. Men noen har tydeligvis gjort det, for mannen i radioen visste en hel masse. Blant annet at polene smelter alt for fort, og at alle klimaendringene de siste 50 årene er menneskeskapte.

Der jeg satt, godt tilbakelent i ørelappstolen min, med en kopp nytraktet kaffe, kjente jeg at jeg ble skikkelig opprørt. Mannen i radioen påstod at havet kom til å stige med ca. 5 meter innen de neste 100 årene. Ærlig talt, hvor har de tenkt at jeg skal ha hytta mi da? Jeg har kranglet med kommunen i nesten 10 år om å få lov til å bygge drømmehytta mi ved strandlinja. Nå er den endelig ferdig, og så viser det seg at jeg må flytte den!?!

En annen grusom tanke som slo ned i meg, var at operaen i Oslo kommer til å ligge som en øy i Oslofjorden. Jeg nekter, simpelten nekter, å ta båten til operaen. Operaen er hellig for meg. Det å kunne GÅ til operaen med lange fotside skjørt og høyhælte sko, er en viktig del av opplevelsen. Det blir liksom ikke det samme å hoppe opp i en reketråler og frese ut til operaen. Tenk på bensinlukta det ville komme inn i salene. Den kommer til å feste seg til veggene, og vår nasjonale perle kommer til å fortære innenifra.

Men etter et par kaffekopper til, og en opplysning fra mannen i lydkassa om at både Venezia og Nederland kommer til å ligge under cann om få tiår, så ting straks mye lysere ut. Kanskje kommer de såkalte miljøflyktningene fra Venezia padlende opp til Norge i gondolene sine. Etter det jeg har hørt er Italienere både kjekke og snille. Er jeg heldig kan jeg finne mannen i mitt livm og det trenger ikke være en lubben, bleik nordmann, med ølvom. Nei, det kan være en kjekk, ung, veltrent og solgyllen Italiener. Og selvfølgelig har han dype, brune øyne, fulle av kjærlighet. I tillegg passer det fint hvis han har en karriere som toppfotballspiller bak seg, slik at han kan forsørge oss begge.

I grunnen kan jeg ta med meg, eller han kan ta med meg, på et luksuscruise til de Nederlandske øyer. Der kan vi seile inn i det nederlandske hav, og fryde oss i den nederlandske lagunen. Det er ingen store bølger, ettersom dikene holder den brå sjøen ute. Og når vi først er der, tar nok skipet en liten tur innom de gresskledde Alpene. Mens vi står der, lent over ripa, hånd i hånd og med den varme vinden (som for øvrig er blitt flere grader varmere enn for 50 år siden) strykende mot den solbrune huden (som også for øvrig var blitt brunere enn den var for 50 år siden) tenker vi på hvor heldige barna våre er, som slipper å bli tvunget med på familieskiferier i Alpene. Nå kan vi heller dra på familievannskiferie i Bangladesh.

Bangladesh vil virkelig tjene på at de legges under vann. Havet over kommer til å bli tidenes turistattraksjon. Tenk alle på verdensbasis som ville komme å stå på vannski over landet. Og ikke minst på alle de som ville ta dykkersertifikatet der, for å få muligheten til å dykke ned å betrakte de unike og historiske slumskurene. Etter bare få år komme Bangladesh til å utvikle seg fra et fattig u-land til et virkelig rikt i-land, som lever godt på turistnæringen.

Jeg ble brått rykket ut av dagdrømmene mine, da mannen bak høytalerne, med dramatisk stemme, fortalte om alle de 200millioner menneskene som kommer til å bli drevet på flukt hvis vi ikke gjør noe med klimaproblemene fort. Videre fortalte han om regningen på klimaendringsforetakene som ville komme dersom verden ikke gjorde noe drastisk, den kom til å bli over 400 BILLIONER kroner! Radioen begynte å skurre, ørelappstolen kjentes ikke så god å sitte i lengre, og kaffen var blitt kald.